Ungdoms skolematvaner. Refleksjon, reaksjon eller interaksjon?

Abstract

Denne studien av ungdoms skolematvaner er en del av forskningsprosjektet YoungFood. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråds folkehelseprogram. Voksne fremstiller gjerne unge mennesker som matkulturelle opprørere. Mine materialer viser snarere at den dominerende (skole-)matstilen blant unge i stor grad reflekterer de hegemoniske matkulturelle verdiene. Skolemat er et tema som engasjerer unge. Med tanke på de mange negative beskrivelsene som gis av matpakken, var denne overraskende populær blant de unge selv – den smaker billig, den smaker sunt, den smaker av mamma og den smaker gode vaner. I under kant av 70 prosent har med seg matpakke til skolen 3 ganger i uken eller oftere. Det å handle skolemat i kantine eller butikk er langt mindre utbredt. Det var noe mange gjorde en gang i blant, men ikke hver dag. 28 prosent handlet skolemat tre ganger i uken eller oftere. Det vanligste å kjøpe i kantine/butikk var ulike former for brødmat (41 prosent), godteri/sjokolade (25 prosent), boller (18 prosent), yoghurt (17 prosent) og frukt (15 prosent). Det var få som hadde kjøpt varm mat (8 prosent). Det er lite som tyder på at de unge ønsker en total omlegging av den norske skolematstrukturen. På spørsmål om hvilke endringer de syntes var særlig viktige svarte de fleste: Billigere mat, sunnere mat og drikke, samt mer frukt, grønnsaker og salater. Med tanke på det søkelyset som har blitt satt på å innføre varm matservering i skolen, var det overraskende få som mente varm matservering var spesielt viktig. Dette stemmer imidlertid med de utviklingstrekkene man har sett i det norske matvanemønsteret. En endring de senere årene er nettopp en økende bruk av kalde matretter, for eksempel pasta-/kyllingsalater, wraps, fajitas, pitabrød osv. Slike retter synes også å ha appellert særlig til de yngre aldersgruppene. Når det gjelder de unges drikkevaner, viser springvann og flaskevann økende tendenser. Dette er den vanligste skoledrikken. Over halvparten hadde drukket springvann til matpakken sist skoledag. Det var få som drakk skolemelk regelmessig (5 prosent). På spørsmål om hvilke endringer ungdommene ønsket seg når det gjaldt skolens spisemiljø, kom det frem at mange ønsket seg bedre oppbevaringsmuligheter av mat og drikke (for eksempel kjøleskap og kjølerom), bedre tid til spising og triveligere spisemiljø.

Summary: This study of young people's school eating habits is a part of the research project YoungFood. The project is financed by the public health programme under the Research Council of Norway. Adults often portray young people as food cultural rebels. However, my material shows that the dominant (school) food style among young people largely reflects hegemonic food cultural values. School lunch is a subject that young people feel strongly about. In light of the many negative descriptions of the packed lunch it was surprisingly popular among the young people themselves – it tastes cheap, it tastes healthy, it tastes of mom and it tastes of good habits. Almost 70 percent bring a packed lunch to school three times a week or more. Buying school lunch in a cafeteria or in a store is much less common. This is something many of them did once in a while, but not every day. 28 percent bought school lunch three times a week ore more. The most common things to buy in a cafeteria/store were different bread varieties (57 percent), candy/chocolate (25 percent), buns (18 percent), yoghurt (17 percent) and fruit (15 percent). Only a few had bought warm food (e.g. chicken, lasagne, casserole) in a store/café/restaurant (8 percent). And 20 percent had bought fast food (e.g. hamburgers, hot dogs, kebab and pizza). There is little evidence that young people want a complete revision of the Norwegian school lunch structure. When asked what changes they thought were particularly important, most of them answered: Cheaper food, healthier food and drinks, as well as more fruit, vegetables and salads. In light of the current focus on the introduction of warm meals in schools, surprisingly few thought that hot meals were particularly important. However, this is in accordance with the developments that we have seen in the Norwegian food habit pattern. Indeed, one change in recent years is the increasing use of cold meals, for instance pasta/chicken salads, wraps, fajitas, pita bread etc. Moreover, these dishes seem to appeal especially to the younger age groups. With regard to young people's drinking habits, tap water and bottled water show an increasing trend. These are the most common school drinks. More than half of the respondents had drunk tap water with their packed lunch on the preceding school day. Few drank school milk regularly (5 percent). When the young people were asked what changes they wanted in the school eating environment, it emerged that many wanted better storing facilities for food and drinks (for instance refrigerators and cold-storage chambers) more time for eating and a more pleasant eating environment.