Show simple item record

dc.contributor.authorFrøyland, Kjetil
dc.contributor.authorSpjelkavik, Øystein
dc.contributor.authorBernstrøm, Vilde Hoff
dc.contributor.authorBallo, Jannike Gottschalk
dc.contributor.authorFrangakis, Maria
dc.date.accessioned2021-01-08T09:20:18Z
dc.date.available2021-01-08T09:20:18Z
dc.date.issued2020-12
dc.identifier.issn0807-0865
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12199/6495
dc.description.abstractMålgruppa for utviklingsprosjektet Lindesneslos (2014–2017) var ungdom bosatt i Lindesnesregionen som hadde droppet ut av jobb eller utdanning, eller som stod i fare for å gjøre det. Hovedmålet var å utvikle tilnærminger som bygger på jobbspesialistmodellen i Supported Employment for å redusere skolefrafall og overgangen av unge til uføretrygd. Lindesneslosen bestod på sitt meste av 6 loser. Losene hadde hovedbase på den videregående skolen, men var også involvert i oppfølging av utsatte elever ved ungdomsskoler. Ungdommene i Lindesneslosen ble henvist fra skolene, Oppfølgingstjenesten (OT), avdelingsledere, kontaktlærere, rektor eller spesialpedagog. Noen var også henvist fra NAV eller barnevern. Arbeidsforskningsinstituttet har gjennomført en følgeevaluering av Lindesneslosen ved hjelp av årlige seminarer og intervjuer med losene og deres samarbeidspartnere. I tillegg til følgeforskningen har AFI analysert registerdata for å undersøke hva slags virkning innsatsen har hatt på regionsnivå. Følgeevalueringen viser at om lag 132 ungdommer fikk bistand i prosjektperioden og omtrent 180 totalt til og med 2019. Hovedinnsatsen i prosjektet har vært mer rettet mot skolegjennomføring enn mot arbeidsinkludering. Den skolerettede bistanden har dreid seg om forbedringer knyttet til tilstedeværelse, oppførsel, mestring, læring, å få eller forbedre karakterer, og gjennomføring av enkeltfag. Vanlige arbeidsplasser er brukt for mange som arena for å fremme mestring og motivasjon for videre skoleforløp. Følgeevalueringen finner videre at ungdommene selv, samarbeidspartnere og losene har erfart en rekke positive virkninger av Lindesneslosen. Gjennom registerdataanalyser gjort på samtlige ungdommer i regionen har vi beskrevet utviklingen i regionen generelt for de aldersgruppene Lindesneslosen har ytt bistand til når det gjelder skolegjennomføring, NAV-ytelser og andelen NEETs, Selv om de kvalitative dataene klart peker i retning av at losens innsats har hatt positiv innvirkning både i enkeltsaker spesielt og i samarbeidet generelt, har registerdataanalysene ikke kunnet påvise noen klar innvirkning samlet sett på regionalt nivå.en
dc.language.isonben
dc.publisherArbeidsforskningsinstituttet, OsloMet – Oslo Metropolitan Universityen
dc.relation.ispartofseriesAFI Rapport;2020:11
dc.subjectutsatt ungdomen
dc.subjectinkluderingen
dc.subjectarbeiden
dc.subjectskolegjennomføringen
dc.subjectNEETen
dc.subjectutenforskapen
dc.titleLindesneslosen – Sluttrapporten
dc.typeResearch reporten
fagarkivet.author.linkFrøyland, Kjetil;https://www.oslomet.no/ansatt/frkjen
fagarkivet.source.pagenumber97en


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record