Dyreassistert terapi og livskvalitet: hvordan kan sykepleier legge til rette for bruk av dyreassistert terapi for å forbedre livskvaliteten til personer med demens?

Abstract

Bakgrunn: I Norge i dag er det omlag 71 000 personer som er rammet av demens og forskning viser at sykehjemspasienter med demens har redusert livskvalitet. Vi vil derfor se på hvordan sykepleier kan legge til rette for dyreassistert terapi og hvordan dette kan forbedre livskvaliteten til denne pasientgruppen. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å finne svar på problemstillingen og tilegne oss mer kunnskap og innsikt rundt temaet. Metode: Vi har brukt litteraturstudie som metode. Den omfatter seks forskningsartikler og en fagartikkel fra Cinahl, Epistemonikos, Medline og sykepleien.no Resultat: Forskning viser at det er mange fordeler ved bruk av dyreassistert terapi som en ikke-medikamentell behandlingsmetode til sykehjemspasienter med demens, deriblant forbedring av livskvalitet. Vi har også funnet at sykepleiere spiller en viktig rolle i tilretteleggelsen av dyreassistert terapi, for at dette skal kunne bli suksessfullt. Oppsummering: For at sykepleier skal kunne legge til rette for dyreassistert terapi til sykehjemspasienter med demens, må sykepleier kartlegge pasienten og vurdere om pasienten har glede og nytte av tiltaket. Sykepleier må også ha kunnskap om dyreassistert terapi. Slik det kommer frem i både forskning og litteratur kan dyreassistert terapi forbedre livskvaliteten til denne pasientgruppen.