Show simple item record

dc.contributor.authorPedersen, Eirin
dc.contributor.authorEgeland, Cathrine
dc.date.accessioned2020-09-17T09:27:16Z
dc.date.available2020-09-17T09:27:16Z
dc.date.issued2020-03
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/20.500.12199/6410
dc.description.abstractI denne studien har vi undersøkt barnefamiliers hverdag, gjennom 15 semi-strukturerte intervjuer med barnefamilier i og i nærheten av Oslo. Vi finner at barnefamilienes hverdag er preget av krevende hverdagslogistikk, mellom lønnsarbeidets krav og omsorgsarbeidets rutine. Muligheten til å kombinere lønnsarbeid med omsorg henger i noen grad sammen med foreldrenes arbeidstidsforlegning – om de har fleksibel eller fast arbeidstid, innenfor eller utenfor normalarbeidstiden. Omsorgsarbeidet i familien utføres i hovedsak på ettermiddagen, når familien tilbringer tid sammen. Foreldrene etterstreber en likedeling av både husarbeid og omsorgsarbeid. Selv om foreldrene opplever seg selv som likestilte omsorgspersoner for barna har mødrene gjerne ansvaret for organisering av arbeidet, og de gjør litt mer husarbeid. Familiepolitiske ordninger er sentrale for å tilrettelegge for to-inntektsmodellen, der begge foreldre er i arbeid. Foreldrene savner ikke mer offentlig tilsyn, de opplever at de allerede har lite tid med barna. Derimot ønsker de seg at barnehage, skole og skolefritidsordning kan ta på seg oppgaver foreldrene nå må gjøre på ettermiddagen, som lekser, matpakker og fritidsaktiviteter. Tidsklemma skapes både av strukturer i arbeidsliv og familiepolitiske ordninger, men også av opplevde forventninger i normer og verdier knyttet til omfanget av tid brukt på og med barna. Flere foreldre ser det som en viktig oppgave å oppmuntre og følge opp barnas aktiviteter, som foregår på ettermiddagen og i helgene. Barnefamilienes opplevelse av tidspress handler derfor ikke bare om konflikten mellom arbeid og omsorg, men også om at foreldrene bruker mye tid på aktiv oppfølging av barna. Normer for et intensivt foreldreskap bidrar til å gjøre foreldreoppgaven stadig mer arbeidskrevende. Mens offentlige ordninger er viktige innenfor normalarbeidsdagen, er besteforeldre den viktigste kilden til avlastning på ettermiddager, kvelder og helger. Avlastningen er viktig for å gi foreldrene fleksibilitet, fritid, og tid sammen som par. Familier som av ulike årsaker ikke har hjelp fra besteforeldre har ingen erstatning for denne hjelpen. Det er vanskelig å spørre om avlastning i hverdagen fra folk utenfor familien. Familier uten besteforeldrestøtte kan oppleve sin hverdag som mer bundet, og foreldre får mindre mulighet til å dekke egne fritidsbehov. Tid er en knapp ressurs i småbarnsfamiliene. Foreldrene forteller om en arbeidsintensiv hverdag, der dagene består av lønnsarbeid og omsorgsarbeid. Tid med barna er viktig og høyt prioritert, men også arbeidskrevende. Tidsklemma handler ikke alltid om at de mangler tid, men at mye av tiden er bundet opp i rutineoppgaver. Foreldrene har lite fleksibilitet i hverdagen, og lite egentid. Å ha et høyt tempo kan også tolkes som viktig for å ha en meningsfull hverdag. Familiene er sentrert rundt barnas behov og aktiviteter. Selv om hverdagen kan være slitsom og krevende, gir barna mening og verdi til det arbeidet foreldrene legger ned. Slik blir barna viktige som meningsskapere i foreldrenes hverdag, og både tid, mening og verdi kretser rundt barna.en
dc.language.isonben
dc.publisherArbeidsforskningsinstituttet, OsloMet – Oslo Metropolitan Universityen
dc.relation.ispartofseriesAFI FoU-resultat;2020:01
dc.subjectbarnefamilieren
dc.subjecthverdagslogistikken
dc.subjectomsorgsarbeiden
dc.subjecttidsklemmaen
dc.subjectoffentlige ordningeren
dc.titleHverdagsliv og familieliv i Norge i 2020en
dc.typeResearch reporten
fagarkivet.author.linkhttps://www.oslomet.no/om/ansatt/peei/en
fagarkivet.author.linkhttps://www.oslomet.no/om/ansatt/egca/en
fagarkivet.source.pagenumber40en


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record