Dialogkonferanser

Abstract

Det redegjøres for historisk bakgrunn og teoretiske forutsetninger for denne type konferanser. Systemorienterte orinteringer avvises med den begrunnelse at de representerer en objektiviserende tilnærming til et felt som mer bestemmes av den forståelse en uttrykker gjennom de verbale konstruksjoner en bruker til å beskrive det man observerer. Det psykososiale arbeidmiljøet beskrives forskjellig alt etter hvilket sråk en nytter. Meningen med konferansene er å finne felles uttrykk for de samme observajoner en gjør. Habermas, Argyris, Pålshaugen og Gustavsen trekkes fram for å belyse dette standpunkt. Det redegjøres for opplegget av konferansene og 4 eksemplaer på bruken av dem gjennomgås og kommenteres. Ny utg.(2.utg.) 1994