Pårørende til alvorlig og/eller kritisk syke pasienter : hvordan kan sykepleier møte og ivareta pårørende til alvorlig og/eller kritisk syke pasienter på sykehus?

Abstract

Bakgrunn: Pårørende til alvorlig og/eller kritisk syke pasienter kan utsettes for store følelsesmessige belastninger og omfattende stress. Samtidig kan de være en viktig ressurs og av betydning for pasienten. Hensikten med oppgaven blir derfor å belyse hvilken kunnskap sykepleier må ha for å møte og ivareta pårørende, på en best mulig måte, slik at de kan forbli en støtte og ressurs for pasienten. Problemstilling: ”Hvordan kan sykepleier møte og ivareta pårørende til alvorlig og/eller kritisk syke pasienter på sykehus?”. Metode: Oppgavebesvarelsen er et litteraturstudie bestående av kvantitative og kvalitative forsknings studier. Det er foretatt systematiske søk og kritisk gjennomgang av faglitteratur. Sentralt rammeverk for denne oppgaven er Johan Cullbergs kriseteori og Joyce Travelbee`s teori om menneske som et unikt individ og etablering av et menneske-til-menneske forhold. Resultater: For å møte pårørende må sykepleier ha kunnskaper om symptomer på psykologiske og fysiologiske krisereaksjoner som kan utspille seg hos pårørende til alvorlig og/eller kritisk syke. Samtidig må sykepleier evne å se pårørende som unike individer for å kunne etablerere et tillitsforhold. For å ivareta pårørende må sykepleier blant annet dekke deres behov for; informasjon, å få være i nærheten av pasienten og være deltakende i behandlingen og pleien. Sykepleiers rolle blir derfor å identifisere hvilke behov pårørende har og iverksette tiltak for å møte disse behovene, slik at pårørende føler seg ivaretatt. Diskusjon: Det fremkommer at sykepleiers evne til å møte og ivareta pårørende vil avhenge mye av sykepleiers kunnskaper, sosiale kompetanse og evne til å iverksette tiltak mot pårørendes behov. For sykepleier på medisinske sengeposter kan erfaring med pårørende til denne pasientgruppen være avgjørende, samt at ytre faktorer som tidspress og ressurser kan svekke pårørendes opplevelse av ivaretakelsen. På den andre siden kan krisens psykologiske innvirkninger være et hinder for pårørende i å håndtere situasjonen.