Teori – praksis i yrkesopplæringen - Fag- og timefordeling i læreplanene fra 1976-2006

Collection

  • LUI - Department of Vocational Teacher Education

Author(s)

Document type

Publication date

  • 2015-10

Publisher

  • Høgskolen i Oslo og Akershus

Description

  • I den offentlige debatten er ofte fordelingen mellom teori og praksis i den skolebaserte yrkesopplæringen et tema (Lysberg & Kihl, 2015; Sjøberg, 2014; Solheim, 2009), uten at disse begrepene nødvendigvis blir definert eller forklart. Oppfattes andelen fellesfag for stor i forhold til programfag, eller handler det om hvordan læringsaktivitetene i de yrkesfaglige programfagene organiseres? Eller begge deler? Hva begrepet teori og praksis innebærer er en større diskusjon, men teori kan antydningsvis forstås som kunnskap om noe. Man kan ”se på” begreper, prosesser, handlinger, gjenstander, materialer og så videre uten å interagere med praksisfeltet. Det blir en form for tilskuerkunnskap (Eikeland, 2006). Praksis, på den annen side, knyttes gjerne til konkrete og observerbare handlinger og aktiviteter. Praksis kan forstås som «embodied, materially mediated arrays of human activity centrally organized around shared practical understanding» (Schatzki, Knorr-Cetina & Savigny, 2001, s. 2). Praksisbegrepet oppfattes dermed gjerne som kontekstuelt, pragmatisk, realistisk og virkelighetsnært i motsetning til det teoretiske, abstrakte, normative og ideelle. Diskusjonen omkring forholdet mellom teori og praksis i yrkesfag er likevel på mange måter en skinndiskusjon for det er vanskelig å hevde at yrkespraksis er fri for teoretisk kunnskap. Kunnskap vises i handlingen (Molander, 1996) og blir dermed et utgangspunkt for både artikulasjon og refleksjon (Eikeland, 2006; Schön, 1983) i velfungerende yrkespraksis. Når teori-praksis diskusjonen fremdeles er aktuell er dette kanskje et sidespor for det som er den egentlige diskusjonen. Nemlig en diskusjon om undervisningskonteksten yrkesfagelevene er i. Teori forbindes gjerne med det som skjer av undervisning og læringsaktiviteter i klasserommet, mens praksis handler om det som skjer i skolens verksteder eller i arbeidslivet for øvrig. Noe som oppfattes som den «egentlige» og riktige formen for yrkesopplæring. Teori-praksis diskusjonen er derfor et ullent område der implisitte forforståelser gjør det lett å snakke forbi hverandre siden debatten både kan handler om fordelingen mellom fellesfag og programfag i yrkesopplæringen, og samtidig hvordan innholdet og organiseringen i programfagene best bør gjennomføres. Dette paperet er i første rekke et forsøk på navnsette og tallfeste ett av diskusjonstemaene i teori-praksis debatten, nemlig fag- og timefordelingen i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Notatet viser fordelingen mellom programfag (studieretningsfag) og fellesfag (allmennfag) fra før Reform94, etter Reform94 og fordelingen etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 med hovedvekt på fag- og timefordeling i restaurant- og matfagene. Innholdet kan imidlertid også generaliseres ut over dette.