Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til psykiske lidelser "Hvor mye koster det for samfunnet at deler av den norske arbeidsstyrken lider av angst og depresjoner?"

Collection

  • SAM - Student theses

Document type

Publication date

  • 2016-05-20

Publisher

  • Høgskolen i Oslo og Akershus

Description

  • Store deler av den norske befolkningen rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet. Angstlidelser og depressive lidelser er to av de vanligste gruppene psykiske lidelser. I løpet av livet vil rundt en av fire rammes av en angstlidelse, og en av fem av depresjon. Et stort antall mennesker med angst og depresjoner som hemmer fungering i hverdagen genererer samfunnsøkonomiske kostnader på flere områder. I samfunnet i dag ser vi at etterspørselen etter sykdomsforebyggende tiltak er mye større enn det faktiske tilbudet. Dette er med på å opprettholde de samfunnsøkonomiske kostnadene vi ser i dag også på lengre sikt. Angst og depresjoner er en av de største årsakene til arbeidsfravær, sykemelding og uførhet i Norge (Berge, 2016). I denne oppgaven forsøker vi å framstille de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til arbeidsavviket sykdommene framkaller. Fokuset i oppgaven er å gi et bilde på hva de arbeidsrelaterte samfunnsøkonomiske kostnadene er på årsbasis, vi har beregnet dette i 2015 verdi. Problemsstillingen vi søker å svare på i denne oppgaven er hvor mye koster det for samfunnet at deler av den norske arbeidsstyrken lider av angst og depresjoner. Vi ser på kostnadsstrømmen knyttet til beholdningen av arbeidsstyrken som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet, grunnet angst og depresjoner. Beregningene tar utgangspunkt i gjennomgått litteratur om sykdomsomfanget. For å kunne si noe mer om langtidseffektene vil vi avslutte oppgaven med en scenarioanalyse. Analysen vil systematisere tidligere kostnadsberegninger og ta utgangspunkt i variablene kjønn og alder. Scenarioanalysen vil i motsetning til beregningene av kostnadene for et år, se på hvor store kostnader et enkeltindivid kan genere på lengre sikt om personen faller helt eller delvis ut av yrkeslivet. Både kostnadsstrømmen knyttet til beholdningen av syke og scenarioanalysen er ment for å tydeliggjøre behovet for eventuelle tiltak rettet mot forebyggingen av de psykiske lidelsene. Analysen i seg selv forteller lite om hvordan ressurser i helsevesenet bør fordeles, men tydeliggjør behovet for kostnadsreduserende tiltak på problemområdet. Oppgaven er først og fremst ment å være oppmerksomhetsvekkende.