Personlig kompetanse i relasjonsarbeid med ungdom ved barnevernsinstitusjon

Collection

  • SAM - Student theses

Author(s)

Document type

Publication date

  • 2017

Publisher

  • Høgskolen i Oslo og Akershus

Description

  • I løpet av mitt utdanningsforløp i barnevernspedagogens yrkesfelt har jeg vært utplassert som student ved ulike barnevernsinstitusjoner. Disse utplasseringene har hatt utgangspunkt i at jeg ønsker å jobbe med miljøterapi i mitt fremtidige yrkesliv som barnevernspedagog. Gjennom mine praksiser har jeg blitt kjent med den miljøterapeutiske hverdagen, og har raskt fått erfare hvor avgjørende relasjonen mellom miljøterapeut og klient er for barnet eller ungdommens utviklingsarbeid. Som miljøterapeut må man ha tid til å bygge en omsorgsfull relasjon, og med denne gode relasjonen kan miljøterapeutene styrke de unges forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv. For å danne en slik relasjon mener jeg at den personlige kompetansen man har med seg inn i rollen som miljøterapeut er svært essensiell. Som miljøterapeut vil jeg nemlig kun ha meg selv å bruke i arbeidet mitt. Derfor har jeg formulert følgende problemstilling som jeg ønsker å belyse i denne bacheloroppgaven: Hvordan kan jeg som barnevernspedagog bruke den personlige kompetansen, som egen livserfaring og etnisk minoritetsbakgrunn, i relasjonsarbeid med ungdom på barnevernsinstitusjon? I denne oppgavebesvarelsen ønsker jeg å gi en kort redegjørelse for både miljøterapi og relasjonsarbeid og dets betydning for barnet og ungdommenes utviklingsarbeid, før jeg går inn på den personlige kompetansen som et hovedtema. Jeg ønsker å belyse hvordan rollen som miljøterapeut både har et personlig og et profesjonelt aspekt ved å drøfte det Erik Larsen kaller for den integrerte miljøterapeuten (2004, 120). Deretter ønsker jeg å forklare hvordan den personlige kompetansen i form av egne livserfaringer kan komme det miljøterapeutiske arbeidet til gode, og også når den eventuelt kan være utviklingshemmende. Bevisst bruk av egne livserfaringer i det miljøterapeutiske arbeidet vil være tyngden av min oppgavebesvarelse. Jeg ønsker å sette lys på dette ved å skrive om hvordan jeg som miljøterapeut må ha evnen til både selvrefleksjon og selvavgrensning for å hindre overidentifisering og emosjonell overinvolvering. For å besvare problemstillingen vil jeg bruke egne praksiserfaringer om en relasjon til en ungdom med livserfaringer som jeg kjente meg igjen i, samt delte etnisk bakgrunn med. Denne relasjonen kommer til å være en gjenganger i oppgavebesvarelsen. Ved siden av egne praksiserfaringer benytter jeg meg også av relevant forskning- og faglitteratur, som jeg har funnet frem til ved å oppsøke litteratur om relasjonsarbeid, miljøterapi, etnisk minoritetsarbeid og personlig kompetanse i arbeid med mennesker. I oppgaven vil jeg drøfte hvordan jeg må være i kontakt med min egen subjektivitet for å kunne forstå og anerkjenne den andre. Jeg vil diskutere kjærlighetskravet fra Barnevernsproffene som et aspekt i den personlige kompetansen, ved å belyse hvordan den følelsesmessige nærheten også kan være utviklingshemmende, og faren for at det kan oppstå projektiv identifikasjon. Utenom egne livserfaringer som en del av den personlige kompetansen ønsker jeg også å gå nærmere inn på hvordan min etniske og kulturelle minoritetsbakgrunnen kan være et redskap i relasjonsarbeid. Dette vil jeg gjøre ved å redegjøre for kultursensitivitet, samt forklare ”etnisk matching” og om det å dele personlig etnisk identitet med ungdommen. Dette ønsker jeg å diskutere ved å trekke inn enda en dimensjon som i relasjonsarbeidet krevde både tid, utholdenhet og selvrefleksivitet. Her vil jeg gå inn på hvordan den unge skaper mening sammen med den andre, og hvordan de gjennom denne sosiale samhandlingen danner et bildet av seg selv og sin identitet.