Noark-standarden – utvikling og styrende faktorer

Collection

  • SAM - Student theses

Document type

Publication date

  • 2015

Publisher

  • Høgskolen i Oslo og Akershus

Description

  • Denne oppgaven omhandler utviklingen av den såkalte Noark-standarden, som brukes i arkivdanningsfasen i offentlig sektor. De siste 30 årene, som resultat av digital utvikling, har vi sett store endringer i måten arkiver håndteres på. Det har blitt utviklet lovverk og elektroniske systemer for informasjons- og dokumenthåndtering, noe som har skapt behov for ny begrepsbruk. For eksempel, i den norske arkivloven som ble vedtatt i 1992, ble ”dokument” definert som ”medium som lagrer informasjon for senere lesing, lytting, framvisning eller overføring”. Da loven syv år senere trådte i kraft var definisjonen avleggs, fordi den ikke omfattet elektroniske dokumenter. I arkivloven er det nå definisjonen ”en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framvisning eller overføring” som er i bruk. Den viktigste årsaken til denne endringen er den nye teknologien. Siden det ikke lenger bare er fysiske dokumenter som skal arkiveres, men også datafiler, harddisker osv. var det nødvendig med en definisjon som kunne favne bredere og ta innover seg nye former for dokumenter. Det nye dokumentbegrepet er tilpasset moderne medier og teknologi, og det omfatter alle typer informasjon (Fonnes 2010, Arkivhåndboken, s. 61). Den digitale utviklingen utfordret altså den etablerte forståelsen av arkivfaglige grunnprinsipper, men de mest akutte utfordringene gikk på hvordan den elektroniske dokumentasjonen skulle håndteres. Det internasjonale arkivmiljøet samlet seg på slutten av 1990-tallet om en hovedstrategi for å møte de nye utfordringene, som innebar fastsetting av standarder for elektroniske arkivsystemer (Valderhaug 2011, Fotnote eller tekst, s. 53). I Norge er det i dag Noark 5 som skal sikre at arkivdanningen i offentlig sektor fungerer forskriftsmessig.