Medvirkning - hva, hvordan og hvorfor? Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av kunnskapsløftet i videregående skole med særlig fokus på medvirkning. FoU-rapport 2008/2009

Collection

  • LUI - Department of Vocational Teacher Education

Document type

Publication date

  • 2010-11-24T16:31:25Z

Publisher

  • Høgskolen i Akershus

Description

  • Dette er en rapport om å legge til rette for medvirkning i yrkesopplæringen. Stemmene vi låner er fra lærere i videregående skole som er studenter på studiet Yrkespedagogisk utviklingsarbeid. Studiet er tilknyttet avdeling for Yrkesfaglærerutdanning ved Høgskolen i Akershus. Vi som skriver rapporten er lærere på studiet. Studiet organiseres gjennom læringsverksteder og fungerer som en aksjonsforskningsarena. Lærerne og vi er et felleskap av medforskere. Lærerne er fra Jessheim, Nes og Eidsvoll videregående skoler. Disse skolene er invitert som samarbeidsskoler i forskningsprosjektet. Forskningsprosjektet heter Kunnskapsløftet implementering av nye læreplaner – Aksjonsforskning. Forkortet går prosjektet under navnet KIP-AF. Forskningsprosjektet er finansiert av Forskningsrådet i samarbeid med høgskolen i Akershus. I denne rapporten er det et fokus på skolereformen Kunnskapsløftet og da særlig på del II som går under navnet Prinsipper for opplæring. Læringsplakaten er en viktig del av Prinsipper for opplæring. Den påpeker at det både i skole og bedrift skal legges til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning. Elevene og lærlingene skal introduseres til demokratiske prosesser i det daglige arbeidet. Elevene skal også delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring. Vi ønsker i denne rapporten å sette fokus på medvirkning både som et hva, et hvordan og et hvorfor. Spørsmål som blir drøftet med lærerne er for eksempel: Hvorfor skal læreren legge til rette for at elevene skal virke med? Med tanke på at vi skal bidra til hverandres utvikling og mestring vil også følgende spørsmål være viktig: Hvordan kan lærere legge til rette for elevenes medvirkning? Hvor omfattende medvirkningen er og hvordan den utøves, varierer i forhold til både fag og hvor vant lærerne og elevene er med medvirkning. Eksemplene vi trekker fram i rapporten vil vise et visst spenn. Vi tar på alvor at vi er der vi er og at vårt ønske om utvikling skal skje nettopp fra der vi er. Situasjonen nå vil selvfølgelig variere fra person til person. Elevmedvirkning dreier seg om kjennskap til valgmuligheter og mulige konsekvenser. Meningen er at vi alle skal utvikle gjennom praksis og utprøving. Vi skal videre utfordre hverandre gjennom erfaringsdeling med utgangspunkt i vår utprøving. Dette vil igjen vil øke mulighetene for vår evne til å legge til rette for medvirkning. Rapporten omhandler altså utprøving, erfaringsdeling, refleksjoner og dialog mellom oss fra høgskolen og lærerne fra de videregående skolene. Prosessene oss medforskere imellom har 4 forgått i læringsverkstedene skoleåret 2008/2009. Utprøvingene har skjedd både på verkstedene, men også i den enkelte medforskers arbeidshverdag. Stemmene som nevnes innledningsvis er i hovedsak hentet fra to av læringsverkstedene vi gjennomførte våren 2009. Disse spesifikke læringsverkstedene kan sies å være en slags oppsummeringsarenaer for arbeidet vi har gjort sammen dette skoleåret.
  • Dette er en rapport om å legge til rette for medvirkning i yrkesopplæringen. Stemmene vi låner er fra lærere i videregående skole som er studenter på studiet Yrkespedagogisk utviklingsarbeid. Studiet er tilknyttet avdeling for Yrkesfaglærerutdanning ved Høgskolen i Akershus. Vi som skriver rapporten er lærere på studiet. Studiet organiseres gjennom læringsverksteder og fungerer som en aksjonsforskningsarena. Lærerne og vi er et felleskap av medforskere. Lærerne er fra Jessheim, Nes og Eidsvoll videregående skoler. Disse skolene er invitert som samarbeidsskoler i forskningsprosjektet. Forskningsprosjektet heter Kunnskapsløftet implementering av nye læreplaner – Aksjonsforskning. Forkortet går prosjektet under navnet KIP-AF. Forskningsprosjektet er finansiert av Forskningsrådet i samarbeid med høgskolen i Akershus. I denne rapporten er det et fokus på skolereformen Kunnskapsløftet og da særlig på del II som går under navnet Prinsipper for opplæring. Læringsplakaten er en viktig del av Prinsipper for opplæring. Den påpeker at det både i skole og bedrift skal legges til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning. Elevene og lærlingene skal introduseres til demokratiske prosesser i det daglige arbeidet. Elevene skal også delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring. Vi ønsker i denne rapporten å sette fokus på medvirkning både som et hva, et hvordan og et hvorfor. Spørsmål som blir drøftet med lærerne er for eksempel: Hvorfor skal læreren legge til rette for at elevene skal virke med? Med tanke på at vi skal bidra til hverandres utvikling og mestring vil også følgende spørsmål være viktig: Hvordan kan lærere legge til rette for elevenes medvirkning? Hvor omfattende medvirkningen er og hvordan den utøves, varierer i forhold til både fag og hvor vant lærerne og elevene er med medvirkning. Eksemplene vi trekker fram i rapporten vil vise et visst spenn. Vi tar på alvor at vi er der vi er og at vårt ønske om utvikling skal skje nettopp fra der vi er. Situasjonen nå vil selvfølgelig variere fra person til person. Elevmedvirkning dreier seg om kjennskap til valgmuligheter og mulige konsekvenser. Meningen er at vi alle skal utvikle gjennom praksis og utprøving. Vi skal videre utfordre hverandre gjennom erfaringsdeling med utgangspunkt i vår utprøving. Dette vil igjen vil øke mulighetene for vår evne til å legge til rette for medvirkning. Rapporten omhandler altså utprøving, erfaringsdeling, refleksjoner og dialog mellom oss fra høgskolen og lærerne fra de videregående skolene. Prosessene oss medforskere imellom har 4 forgått i læringsverkstedene skoleåret 2008/2009. Utprøvingene har skjedd både på verkstedene, men også i den enkelte medforskers arbeidshverdag. Stemmene som nevnes innledningsvis er i hovedsak hentet fra to av læringsverkstedene vi gjennomførte våren 2009. Disse spesifikke læringsverkstedene kan sies å være en slags oppsummeringsarenaer for arbeidet vi har gjort sammen dette skoleåret.