Markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn og unge: En vurdering av den norske selvreguleringsordningen

Collection

  • HF - Student theses

Author(s)

Document type

Publication date

  • 2015

Series/Report no

  • SERN;2015

Publisher

  • Høgskolen i Oslo og Akershus. Institutt for helse, ernæring og ledelse

Description

  • Bakgrunn: Tilgjengeligheten og markedsføringen av usunn mat og drikke anses som to av mange årsaker til den økende andelen overvektige barn og unge globalt. Overvekt er en av risikofaktorene for å utvikle ikke-smittsomme sykdommer. Derfor er et av målene i den globale strategien fra WHO for å redusere og forebygge ikke-smittsomme sykdommer å få innført et rammeverk i alle medlemsland som skal føre til en ansvarlig markedsføring av ikke-alkoholholdige drikker og mat overfor barn og unge. Problemstilling: Hvor tilfredsstillende fungerer den norske selvreguleringsordningen for å beskytte barn og unge mot markedsføring av usunne produkter om man tar utgangspunkt i følgende kriterier - Omfanget av markedsføringsteknikker matbransjen benytter seg av som er unntatt i dagens retningslinjer. - Sammenlikning av den norske selvreguleringen og anbefalinger for implementering av restriksjoner på markedsføring av usunn mat og drikke utviklet av WHO. - Sammenlikning av den norske ernæringsprofilen (produktlisten) og ernæringsprofilen utviklet av WHO. Beskrivelse av gjennomføring: I løpet av fire uker ble markedsføringen av usunn mat og drikke gjennom emballasjedesign og hylleplassering i matbutikker observert. I løpet av perioden ble 21 butikker besøkt. Den utdypende guiden utviklet av WHO (2012) for å veilede medlemsland i innføringen av restriksjoner på markedsføring av mat og ikke-alkoholholdige drikker har blitt sammenliknet opp mot den norske selvreguleringsordningen som driftes av Matbransjens Faglige Utvalg. Informasjon som er innhentet og sammenliknet er definisjonen på markedsføring, hvordan retningslinjene bør utvikles/er utviklet, hvordan retningslinjene bør implementeres/er implementert og hvordan overvåking, evaluering og forskning bør gjøres/er gjort. Ernæringsprofilen som er utgitt fra WHO (2015b) har blitt sammenliknet med den norske ernæringsprofilen. Informasjon som er innhentet og sammenliknet er maksgrense for innhold av fett, mettet fett, sukker (naturlig og tilsatt), søtningsstoff, salt og energi (kcal) per 100 gram matvare. Resultater: I løpet av observasjonsperioden ble 91 produkter med emballasje som kunne appellere til barn eller unge observert. Av alle produktgrupper med emballasje som kunne appellere til barn/unge var frokostblandinger den produktgruppen som hadde lav hylleplassering i flest butikker. I sammenlikningen mellom anbefalinger for implementering av restriksjoner fra WHO og selvreguleringsordningen i Norge er det flere ulikheter. En av de viktigste ulikhetene er at flere markedsføringsteknikker er unntatt i dagens retningslinjer i Norge som WHO anser bør reguleres. I sammenlikningen mellom ernæringsprofilen utviklet av WHO sitt europeiske regionskontor og den norske ernæringsprofilen er det inkludert flere næringsmiddelgrupper i WHO-profilen samt at i fem av næringsmiddelgruppene er det satt lavere maksgrenser for næringsinnhold enn i den norske ernæringsprofilen. Konklusjon: Basert på antall produkter med emballasje som kunne appellere til barn eller unge er det rimelig å anta at selvreguleringsordningen ikke fungerer optimalt for å oppnå en skjerming av markedsføring av usunne produkter overfor barn og unge. I sammenlikningen mellom anbefalinger for implementering av restriksjoner fra WHO og selvreguleringsordningen i Norge fremgår det tydelig at det finnes forbedringspotensialer før vi kan fremgå som et godt eksempel på implementering av retningslinjene fra WHO. Ernæringsprofilen som MFU bruker har lavere grenseverdier innen mange næringsmiddelgrupper og er ikke like omfattende som den ernæringsprofilen WHO har utviklet. Derfor er den potensielt ikke dekkende nok for å sikre seg at usunne produkter ikke markedsføres overfor barn eller unge.