Lærerens kommunikasjon med barn i sorg

Collection

  • LUI - Student theses

Document type

Publication date

  • 2014-04-24

Publisher

  • Høgskolen i Oslo og Akershus

Description

  • Studier viser at enkelte voksne unnlater å prate med barn om sorg enten av frykt for den ubehagelige samtalen, frykt for liten egenkompetanse eller fordi de ikke tilegner barnet reelle sorgsopplevelser. Samtidig viser teorien til at voksnes rolle for barnets sorg har stor betydning for at barnet skal forstå dødsbegrepet og ikke legge skylden på seg selv eller fantasere om ”den store hemmeligheten” rundt dødsfallet som kan være verre å bære enn sannheten selv. I samtale med det sørgende barnet er det viktig å møte barna på en anerkjennende måte, slik at den voksne kan skape mening for barnet i situasjonen samtidig som barnet beholder sin verdighet gjennom samtalen. Målet med denne oppgaven var å finne ut hva lærere ute i skolen i dag vet om barn i sorg, og hvordan de møter disse barna gjennom kommunikasjon. På bakgrunn av dette lyder problemstillingen slik: Hvordan kan en lærer kommunisere med elever som har opplevd død i nær familie? Det har i oppgaven blitt brukt et kvalitativt, semistrukturert intervju som metode hvor det har blitt intervjuet tre grunnskolelærere. Denne undersøkelsen viser at intervjupersonene hadde gode kunnskaper om hvilke sorgreaksjoner de så for seg at de kunne møte på, og at sorgen ville vedvare i lang tid fremover. Intervjupersonene hadde størst fokus på sin rolle som lyttere i samtaler med det sørgende barnet, noe som er viktig i kommunikasjon med barn. Én lærer viste til frykt for samtalen med den sørgende eleven, men også erfaring med å gi anerkjennelse, mening og verdighet gjennom samtaler med et sørgende barn. Dette viser til funn om at læreren kan kommunisere med elever som har opplevd død i nær familie gjennom å lytte, skape mening, opprettholde verdighet og å gi anerkjennelse. For å komme eleven i møte med forståelse og aksept, er det også en forutsetning å ha kunnskap om ulike sorgreaksjoner, og å vite at sorgen ofte kan komme periodevis for elever i grunnskolealder. Videre viser undersøkelsen at lærerne ikke føler de har kompetanse til å gjennomføre slike samtaler, og at det er forvirring om hvem som egentlig har ansvaret i en slik situasjon, som lærer, helsesøster, eller andre organisasjonsledd.