Bankers vurdering av sine boliglånskunder med hensyn til risiko

Collection

  • SAM - Student theses

Document type

Publication date

  • 2014-04

Publisher

  • Høgskolen i Oslo og Akershus

Keywords

Description

  • Denne bacheloroppgaven tar utgangspunkt i Finanstilsynets innførte retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål fra 2010, samt besvarer hvordan et utvalg norske banker vurderer potensielle kunder med hensyn til risiko. Formålet med oppgaven er å kartlegge eventuelle sammenhenger i utlånspraksis hos de ulike bankene og om ovenstående retningslinjer har hatt en innvirkning på disse etter sin inntreden. På bakgrunn av dette har vi kommet frem til en todelt problemstilling: ”Har bankene lik utlånspraksis for lån til boligformål, og har innføringen av Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis vært med på å dempe risikoen for stadig økende gjeldsbelastning?” Innledningsvis presenterer vi blant annet oppgavens struktur og nøkkelbegreper. I metodekapittelet presenterer vi valg av design for oppgaven, hvordan datainnsamlingen har foregått og validiteten og relabiliteten til innsamlede data. Data er primærdata innhentet fra personlig kontakt gjennom intervju, telefon og e-mail, samt sekundærdata fra internett og diverse faglitteratur og publikasjoner. I teorikapittelet starter vi med å redegjøre for utviklingen av den høye gjeldsbelastningen i Norge og hvorfor denne kan anses som risikabel for norske banker og husholdninger. Deretter beskriver vi hvordan bakgrunnen for retningslinjene er preget av; den høye gjeldsbelastningen, lave rentenivåer og høyere belåningsgrad på lånefinansierte boligobjekter. Vi beskriver så hvordan retningslinjene fungerer som guide for bankenes utlånspolitikk og redegjør for de innstramminger som fulgte i 2011. Deretter følger hvilke hensyn som må tas ved utlån av kreditt med tanke på risiko. Avslutningsvis i teorikapittelet beskrives utlånspraksisen til SpareBank 1 Gruppen, Handelsbanken, Husbanken, Landkreditt Bank og BN Bank. I analysekapittelet starter vi med en sammenlikning av utlånspraksis hos de ulike bankene. Her avdekker vi likheter og ulikheter i hvordan bankene opererer, som blant annet hvilken rolle skjønn spiller i utlånsprosessen. Videre diskuterer vi hvordan retningslinjene kan ha hatt effekt på utlånspraksis og gjeldsandelen i den norske befolkningen. I drøftingen kommer vi frem til at det ikke eksisterer grunnlag for en kvantifisering av effekten av innføringen av retningslinjene, noe vi finner at i stor grad kan skyldes at retningslinjene ikke fraviker stort fra de interne retningslinjene bankene tidligere opererte med, samt at det ikke har gått særlig lang tid siden innføringen av retningslinjene fant sted.