Å spise ute. Hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor og når?

Document type

Publication date

  • 2007-10

Series/Report no

  • SIFO-report;6-2007

Publisher

  • Forbruksforskningsinstituttet SIFO

ISSN

  • 1502-6760

Abstract

  • Formålet med prosjektet er å gi økt kunnskap om hvilken rolle utespising har i moderne hverdagsliv. Fra begynnelsen av 70-tallet har det vært en tredobling av folks utgifter til hotell- og restauranttjenester. Surveyen viser at 92 prosent hadde spist ute (utenom kantine på jobb/skole) i løpet av de siste to månedene. Det var ingen under 30 år som ikke hadde spist ute i løpet av dette tidsintervallet. 65 prosent av befolkningen spiser ute to ganger i måneden eller oftere. Menn spiser oftere ute enn kvinner. De under 40 år spiser også betydelig oftere ute enn de som er eldre. Ingen spiser mer ute enn folk bosatt i Oslo. Det er i underkant av 50 prosent av Oslos befolkning som spiser ute én gang i uken eller oftere. Folk bosatt i de andre store byene spiser også oftere ute enn folk i mer spredtbygde strøk. De mest besøkte spisestedene er pizzarestaurant, bensinstasjon og kjøpesenterkafé. Utespising er en sosial aktivitet. Det er kun 12 prosent som har spist det siste utemåltidet alene. Det vanligste er å spise sammen med venner (30 prosent) eller partner/ektefelle (29 prosent). På spørsmål om hvilke spisesteder man helst vil unngå, er det bensinstasjon, storkiosk og fast food restauranter som topper listen. Begrunnelsene er usunn mat, ingen matglede og mye fett. Når det gjelder barnemenyer, er ingen svært fornøyd. Nærmere 40 prosent er svært eller ganske misfornøyd. Svært mange begrunnet dette med menyenes ensidige preg (for mye pølse, hamburger og pizza). Vår konklusjon er at det å spise ute er en aktivitet med mange sosiale og emosjonelle betydninger. Det finnes også en rekke spenninger i forbrukernes orienteringer: helse vs. hedonisme, økonomi vs. ekstravaganse, demokratisering vs. distinksjon, bekvemmelighet vs. begeistring. Kunnskap om slike forhold er viktig for å kunne utvikle suksessfulle spisekonsepter. Det vil si spisekonsepter som er i samsvar med kulturelle, sosiale og ernæringsmessige verdier og målsettinger. Summary The purpose of this project is to provide more knowledge about the role of eating out in modern everyday life. Since the early 1970s people's expenses on hotel and restaurant services have tripled. The survey shows that 92 percent had eaten out (not counting cafeterias at work/school) during the last two months. There was nobody under the age of 30 who had not eaten out during this time interval. 65 percent of the population eat out twice a month or more. Men eat out more often than women. People under 40 years eat out significantly more often than those who are older. Nobody eats out more than people who live in Oslo. Slightly less than 50 percent of the population in Oslo eat out once a week or more. People in the other major cities also eat out more often than people in rural areas. The most frequently visited eating venues are pizza restaurants, gas stations and mall cafés. Eating out is a social activity. Only 12 percent ate their last meal out alone. It is most common to eat together with friends (30 percent) or partner/spouse (29 percent). When people were asked what kinds of eating venues they would prefer to avoid, gas stations, convenience stores and fast food restaurants were at the top of the list. The reasons are unhealthy food, no enjoyment of the food and too much fat. When it comes to children's menus, nobody is very satisfied. Almost 40 percent are very or quite dissatisfied. The reason that many people gave for this was the one-sided character of the menus (too much hot dogs, hamburgers and pizza). Our conclusion is that eating out is an activity with a wide range of social and emotional meanings. There are also numerous tensions in consumers' orientations: health vs. hedonism, economy vs. extravagance, democratization vs. distinction, convenience vs. enthusiasm. Knowledge about these factors is important in order to develop successful eating concepts. That is eating concepts that are in accordance with cultural, social and nutritional values and goals.